Metakompetanse blogginnlegg

Har skolen et selvpålagt mindreverdighetskompleks?

Hvorfor sluttet vi å lære fra skolen så snart vi som elever var ute av skoleporten? Det er synd, for skolen har noe å lære bort til privat sektor.

Klikk her for å laste ned pdf om temaet presentert i UTDANNING NR 10/24 2013

Skolen og næringslivet; Hvem lærer av hvem?

Hvorfor sluttet vi å lære fra skolen så snart vi som elever var ute av skoleporten? Det er synd, for skolen har noe å lære bort til privat sektor. Det kan oppleves som om læring, impulser og metoder beveger seg fra privat sektor til skolen, mens utbrente lærere går den andre veien. I Oslo-skolen nå brukes private revisor-selskap for å lære bort klasseledelse. Gjennom mitt arbeid med organisasjonsutvikling og systemtenkning, der jeg har hatt gleden av å jobbe både med også skole, lærere og elever, og erfarer at læringen faktisk burde ha gått like mye den andre veien. Hvorfor?

Mølladammen skole

”Det å invitere medarbeiderne til å være med å lede, gir oss bedre beslutninger og sterkere gjennomføringsevne – noe som er nødvendig med de høye ambisjoner vi har for Mølladammen skole” hevder lederteamet ved rektor Gretha Storevik (til høyre) og inspektørene Hilde Lennart og Even Smith.

En skole er større enn en gjennomsnittlig stor norsk bedrift
For det første virker det utrolig merkelig at det alltid er næringslivet og konsulentselskaper som vet noe skolen ikke vet – og ikke omvendt. Det føles som om skolen har et selvpålagt mindreverdighetskompleks – og med lua i handa åpner døra og gir adgang til å overføre metoder fra konsulentselskaper og privat sektor. Metoder som i all hovedsak er basert på forretningsprinsipper og fragmentert amerikansk management tenkning. Hvorfor skulle dette være funksjonelt i et så komplekst system som skolen?

Faktum er at en rektor i Oslo-skolen hadde budsjettmidler på ca 400.000 for 20 år siden, i dag er budsjettet hans på 83 millioner. Omsetningsmessig tilsvarer dette en stor norsk bedrift. En relativt stor norsk bedrift, på cirka 150 ansatte, er til sammenligning å klassifisere som en liten skole. (Hvis du bare regner elevene og ikke de ansatte). I tillegg har skolen noen forhold og rammebetingelser som næringslivet heldigvis er forskånet fra.

Kompleksistet
Kompleksiteten i skolen sammenlignet med en gjennomsnittlig norsk bedrift, er stor; En lærer leder en gruppe barn ofte på tretti elever. I privat-/offentlig sektor har til sammenligning en mellomleder stort sett et team på kanskje 15-20 voksne medarbeidere. I tillegg har en skole og lærere en relasjon til foreldre, PPT-tjenesten, kommunens krav om levering og evaluering osv. Problemstillingene ligger dog ikke i antall og tall alene. Lærere skal videreformidle kunnskap til barn som kommer fra ulike sosiale lag, med forskjellig grad av modenhet og ulik motivasjon til å gå på skolen. Lærere kan ikke som i næringslivet be barna finne seg noe annet å gjøre dersom de ikke er motiverte eller finner seg til rette. Skolen har derimot et samfunnsoppdrag med forventningen at elevene etter endt skolegang skal komme ut med kompetanse som gjør dem skikket til mer læring og en akseptabel adferd videre i livet.

Eksterne rammebetingelser
På årets Bratteli-seminar (11.1.2013) annonserte statsminister Jens Stoltenberg et av Aps skolepolitiske løfter: to nye mattetimer på ungdomstrinnet og mer etter- og videreutdanning av lærere. Flere lærere var dog ikke i gavesekken til tross for lese-, skrive- og regneløfte som skal sikrer ekstra intensivopplæring til alle elever som har behov for det. Lærertettheten er den samme som den var for 7 år tilbake.

Samtidig med strukturelle endringer og reformer byr skolemyndigheter på stadig nye aktiviteter og kampanjer, samt sterke føringer fra skolepolitikere på lokalt nivå. Alt dette medfører svært stramme og omskiftelige rammer i en ellers hektisk hverdag.

Denne paletten av uensartede oppgaver på den ene siden, og de mange relasjonene gir utfordringer. At skole og utdanning er viktig, synliggjøres fra høyeste hold når skole settes på agendaen ved hvert valg. Media har sin dagsorden, også som redskap for ulike interesser. I stor grad synliggjøres meninger om skolen gjennom en stadig nedlatende kritikk ovenfor skoleledelse og lærere. En kritikk som synes å være fullt ut akseptabelt i det brede lag ettersom vi alle påberoper oss å være meningsberettiget når det kommer til skole. Likevel….

Hva er overførbart fra skole til næringsliv?
Sett utenifra virker volumet og hyppigheten rundt innføring av nye tiltak, nye reformer og rapporteringspunkter å være overveldende.  Skoleverden er kompleks og endringer skjer raskt, men til tross for det fungerer skolen. Og her har næringslivet noe å lære av skolen;

  1. Enkelhet og liten grad av profesjonsrytteri
    Skolen, har bevisst eller ubevisst ikke et eget profesjonsspråk. Det alene gir tilgang for ”alle” til å kommunisere, debattere og ha meninger om skole – alt fra fag, pedagogikk til drift. Det ligger stor grad av ansvarlighet og modenhet i å bruke et språk som inkluderer heller enn ekskluderer. Hvilke andre profesjoner har denne åpenheten?

Dette illustrerer ikke bare skolen som åpen, inkluderende og mottagelig, men også at det kan bli for mye av det gode når det gjelder å ta imot. Hovedutfordringen er at skolen som av natur er et levende sosialt system, ikke er designet for å implementere eksempelvis fragmentert management-tenkning. På samme måte som det er galskap å bruke management-tenkning, stoppeklokke, og resultatrapportering i sorgbehandling i omsorgssektoren.

  1. Involverende lederstil
    Undersøkelser viser at over halvparten av rektorer i Oslo bruker kun 1,7 % av arbeidsdagen til pedagogisk ledelse. Dette er sammenlignbart med andre ledere.

Min observasjon er at til tross for dette har skolen i motsetning til næringslivet et sterkt fokus på involvering av den enkelte lærer. Dette er en av bærebjelkene innenfor skandinavisk ledelse der endring kommer innenfra og nedenfra, noe som har en lang historisk tradisjon i skolen.

Utallige undersøkelser belyser at ansvar og profesjonalitet i forhold til arbeidsoppgavene og arbeidsmiljø må gjelde samtlige ansatte. Utfordringen er imidlertid at skoleledere og lærere over tid har blitt fratatt denne muligheten ved større ekstern styring og stadig endrede rammebetingelser. Fordi skolen har mange modige lærere og rektorer med involverende lederstil klarer skolen tross alt å levere.

Utdannelse og gode skoler er noe av det viktigste vi bruker ressurser på. Det er alfa og omega at skolen har rom og tid for kontinuerlig forbedring. Helhetlig utviklingsarbeid tar tid. Vi skal være varsom med forestillingen om at skolen kan hente så mye fra næringsliv, ja til og med idretten (som er et repetitivt forslag), for å bli bedre. Det er en forslitt forestilling som vi må komme bort fra.

  1. Relasjoner og det humanistiske perspektivet
    En beslutningsstruktur hvor mange forventer å bli hørt og stor grad av konsensustankegang har som nevnt sterk historikk i skolen. Lærere, ledere, tillitsvalgte, hovedverneombud eller andre uformelle aktører kan dog ikke styre utfallet alene. Dette er elementer som er en utfordring i skolen med stadig endrede rammer og høyt tempo. En åpen arbeidsform trenger tid til refleksjon og til å etablere tillitsfulle forhold. Det virker utrolig arrogant å skulle overføre metoder fra fragmentert amerikansk management-tenkning til et så komplekst system som skole. En revisor eller organisasjonsrådgiver med stoppeklokka i klasserommet har neppe vært innom en skole siden hun ble uteksaminert med diplom i mekanisk management-styring. Hvorfor skulle dette være funksjonelt for skolen? Her har derimot skolen noe å lære bort til revisoren.

Hva skolen på den andre side kunne lære av næringslivet
er ansvarliggjøring av medarbeiderne. I næringslivet er det lange tradisjoner med lederevalueringer, medarbeidermålinger, resultatrapportering og feedback på måloppnåelse. I skolen blir elevene kontinuerlig målt, evaluert og karaktersatt. Den enkelte skole sammenlignet gjennom nasjonale prøver og internasjonalt vurdert gjennom PISA-undersøkelser.

Det vil alltid finnes mange gode grunner som ligger bak en elevs resultater og karakterer, også tilfeldigheter. Lærerens kompetanse og engasjement er helt sentralt og kan være den avgjørende faktoren om eleven lykkes eller ikke. Det skolen kunne lære av næringslivet er selve ansvarliggjøringen og eierforhold til elevens resultater. Det innebærer at læreren blir ansvarliggjort for det – og får tilbakemelding på jobben de gjør. Vil tilbakemeldinger være en ekstra stimulans til å lære og vokse, og kanskje være et medvirkende tiltak for å forhindre lærerflukt av de beste lærerne fra skolen?

Skolen er undervurdert!
Når skolen fungerer til tross for komplekse rammebetingelser, er det fordi de på lokalt nivå evner å jobbe helhetlig. Fra skolen kan vi hente nyttig kunnskap om:
– Involvering på bred basis – samarbeid mellom ledelse og medarbeidere
– Ansvar krever tid til å etablere tillit, handlingsrom og autonomi
– Åpne prosesser uten profesjonsrytteri


Bente Karoliussen arbeider som ekstern partner ved Mølladammen skole. Skolen, som ligger i Bærum kommune har fra høsten 2012 hatt fokus på medarbeiderskap. Skolen har i dag 17 klasser og ca. 450 elever og drøyt 50 ansatte.   Skolen deltar i Bærum kommunes måling av medarbeiderskap og årets måling viser stor fremgang innenfor flere resultatområder. For området ”Forpliktende samspill” som betyr at begge parter aktivt bidrar til at den andre lykkes i sin rolle, ser vi store positive endringer fra forrige måling.

I sitt arbeide med Mølladammen erfarer Bente: “Tiden er moden for at høykompetente skolefolk deler sin kunnskap og praksis utenfor skolen”.

Bente Karoliussen er utdannet i markedsføring, informasjon og samfunnskontakt fra NMH, samt strategisk ledelse og systemtenkning fra USA. Med bakgrunn fra ledelse i privat og offentlig sektor jobber hun som rådgiver med særlig fokus på Skandinavisk ledelse og Medarbeiderskap. bente@teamwork.no m: 992 55 626