Systemtenkning

Systemiske prinsipper legger vekt på helhetstenkning. Der ferdigpakkede løsninger for organisasjoner og ledelse kan gi inntrykk av at det finnes kun ett riktig svar eller en enten-eller-løsning, tar systemisk tilnærming et annet utgangspunkt.

Noen av de vesentlige systemtenkerne som har beredt veien for utvikling av moderne organisasjon og ledelse er bl.a. W. Edwards Deming, Peter Scholtes, Russell Ackoff, Stephen G. Haines, Peter Senge, John Seddon.

W. Edwards Deming hevdet at 95% av variasjonen i resultater i en virksomhet ligger i forståelsen av systemet. Typisk bruker ledere 95 % av tiden på å administrere og ikke lede ut fra en systemisk-/helhetsforståelse.

Toyota (jf Deming) designet på 1950-tallet produksjonen ut fra Systemiske prinsipper. De har vært den mest lønnsomme bilprodusenten i verden. De amerikanske konkurrentene derimot fastholdt sin hierarkiske tenkning ift ordre og instruks (‘Command and Control’.)

Systemtenkning representerer i mange tilfeller en diametralt motsatt og ny måte å tenke organisasjon og ledelse på enn tradisjonelt. Ved å lære å se organisasjonen som et system utfordres vedtatte sannheter, for eksempel at målstyring som instrument for motivasjon og bedre resultater – faktisk gir motsatt effekt. Tabellen nedenfor illustrerer forkjeller i tradisjonell og systemisk måte å tenke på:

Systemisk tabell

Når man driver utviklingsprosesser/arbeider med service- og tjeneste-relaterte virksomheter, må man for det første forstå at en service-virksomhet er forskjellig fra en produksjonsbedrift (Toyota). Deretter at man ikke kan kopiere en metode og verktøy – tilsvarende det å innføre LEAN-prinsipper i norsk helsevesen – men at man må legge til grunn prinsippene og filosofien bak systemisk tenkning.

I et system som består av ulike deler der alt henger sammen, er det viktig å ha oppmerksomhet på at helheten/systemet er større enn bare summen av enkeltdelene. Det er derfor helt avgjørende å ha fokus på forholdet og relasjonene mellom delene. Det å ikke ha ensidig fokus på og utvikling av enkeltdeler er essensielt for å unngå sub-optimalisering.Det gjelder i større grad å gjøre de riktige tingene fremfor å gjøre ting riktig.

For å lykkes må man for det første være villig til å utfordre tradisjonell tenkning basert på kontroll- og detaljstyring; Fra ordre og instruks – til systemtenkning. Dernest krever det å innarbeide system-forståelse for de grunnleggende forutsetninger man som leder må basere sine beslutninger på.

W.Edwards Deming oppsummerte ift sin erfaring tre viktige forhold rundt organisasjon og ledelse:
i) hvordan er jeg avhengig av deg og du avhengig av meg for at resultatet (helheten) blir bra
ii) alle må ha en klar og tydelig forståelse av hva vi er her for å gjøre og hvor vi skal
iii) arbeidsglede

Som leder må man basere sine beslutninger på de grunnleggende forutsetninger i en virksomhet:

Isfjell

En overgang fra en tradisjonell måte å tenke på til å tenke systemisk krever dermed en stor endring i forhold til oppmerksomhet, arbeidsmåte, drift og resultater i virksomheten.